Baren  Humor  FAQ  Bibliotek  Stamgjester  IRL  Turer  Linker 

Sel '98

 

Akkurat tilbake fra ei helg med mc-kjøring & drekking - i den rekkefølgen. Masse skryt & jug rundt leirbålet. Og fortæring av Sel...

Klikk på bildene på denne siden for å se de i full size (600x400 pixels). Alle bilder er tatt av Kai Harrekilde-Petersen.
Historien er skrevet av Grethe.
Les mer:
Esa's takk & farvel og Christers hjemtur!

Hytta...

Åstedet for Sel'98

.. og dens omgivelser

Sent torsdag kveld (ca 23:30) kom leveransen på døra. 10 kg frossen sel, pakket i plast og papp, og deretter i toppboksen på Jørn "Sementsekkfrakter" sin FJ! Han hadde plukket opp dette på Fornebu, og deretter suste han ut til De Dype Skoger for avlevering. Innkjøpt i Tromsø av Martin, flysendt med en kompis av ham. Ingenting å si på innsatsen så langt. Fredag ettermiddag hadde selen tint nok for videre preparering, dvs. marinering. Over natta i en marinade av rødvin/olivenolje/løk (masse)/hvitløk (enda mer)... mmmm!!

Men litt til om prepareringen: Blod. Masse blod. Ikke for de med svake sjeler. Som Martin påpekte for meg litt utpå lørdagskvelden - dette er jo dyr som lever i relativt kjølige omgivelser hele live, neddykket i kaldt vann i lange perioder. Derfor det omfattende sirkulasjonssystemet. Jeg fikk i løpet av helga et nytt kallenavn; Grethe - the mother from hell :-O Det kom fra Chris, som syntes han så meg stående foran kjøkkenbenken, full av blod, slaktekniv i hånda... mens mann & datter stadig antok en blekere hudfarge ;)

Altså.
Lørdag var den store dagen, og Esa - koordinator og hyttefixer - skulle samle troppene (vel, vi skulle i hvert fall møtes på Kongsberg) for en felles tur før slaget tok til. Mange møtte opp, jeg har nok glemt navnene på alle... men la meg se... Esa, Pepita & Laura (to finske jenter som kom i ens ærend fra Stockholm dagen før),Dan - også fra Sveariket, KAS, Jørn, Christer, EZ, race-Gønner & Gry, .david, Morten, Trond, Claes... jeg har sikkert glemt noen..! Dan kjørte sin kliss nye 748SPS. Frøktelig lekker sak, det der... Og så fikk jo gutta endelig beskue min nye "baby" ;) Tror kanskje noen hadde begynt å tvile på at jeg virkelig hadde skaffet meg en Triumph :)
Esa skulle flytte fra Norge, etter 18 år i dette nisselandet! Hans motto er "Life begins at 200", og han mener det. Denne turen ble også hans avskjedstur med DoDerne. Drekkinga litt senere på kvelden var også for å sørge over at vi mister vår egen Flying Finn from Meheia :-(

Black Dream
Esa's Sorte Drøm..

I hvert fall. Det ble en runde over Buskeruds og Telemarks li og fjell, de fleste tok en runde over Gaustadtoppen (hm. alle unntatt meg, når jeg tenker meg om). Jeg var ikke med der, men det hadde visstnok vært en flott tur! Jeg måtte returnere til De Dype Skoger for å plukke opp mat & ting, og siden Sprinten ikke er egnet for slike laster måtte nok 505'en til pers. Jeg skar av før Bolkesjø, og returnerte via Notodden - forsåvidt en koselig solo-tur den siste biten :-)

Esa, sjefen, loset gjengen avgårde fra Kongsberg. I et et anfall av bevisstløshet i gjerningsøyeblikket la jeg meg på hjul med DoD-RT. Det gikk kort tid før jeg våknet og skjønte at her hadde jeg ingenting å gjøre. Derfor slakket jeg av, ventet på de to finske jentene, før jeg la meg etter dem oppover. Morsomme veier! Lauras NSR 125cc kunne ikke holde følge med de større syklene, men hun hadde ikke nevneverdige problemer med svingene! Snart så jeg DoD-RT + +, de hadde stoppet på en stor gruslagt rasteplass/utsikt. Hjelmer var allerede tatt av ;) Klok av skade bremset jeg forsiktig ned, og hadde stoppet før jeg svingte inn på plassen. (Ikke spør hvordan jeg vet dette....). Men av en eller annen grunn måtte grusen ha kommet brått på Pepita. Vet ikke hva som egentlig skjedde, men plutselig så jeg hennes Kawa ER-5 skli sidelengs nedover plassen, og i brøkdelen av et sekund trodde jeg den kom til å feie med seg flere av de parkerte syklene :-O Heldigvis gikk det bra, Givi-bagene hennes tok av for det aller meste. Mange mannfolk ilte til for å reise opp sykkelen, og Pepita var uskadet.

Jeg var fornøyd med en 30-milstur den dagen, i strålende vær! Forresten, glemte jeg å nevne været? Etter *uker* - og da mener jeg *mange uker* - med drittvær, regn & storm & tåke etc., fikk vi et aldeles nydelig vær den helga! Strålende solskinn, og ikke så verst temperatur heller. Etter min solo-tur hjem, var det å hoppe i normal bekledning, stashe 505'en full av mat & ting, få den i gir og komme seg avgårde.

Tidlig samling

De sykkelløse & syke...

Den røde arme?

De røde syklene var i flertall?

Da jeg ankom hytta hadde mange dukket opp allerede, de sykkellølse & syke ;)


Chris - 1 vraket FJ1100 + 1 vraket VF1000FII
Martin - fremdeles på krykker etter at han kræsjet sin FJ i August
Bjørn - sykkelløs
Kai - lett haltende etter kræsj et par uker før, sannsynligvis vraket YZF600R.
Merete - forkjølet, ville ikke provosere den ved å sitte på med Thomas
Bamsen - Uvisst av hvilken grunn stilte han uten sin chromede 1400 Intruder :(
Åse - slapp husbond løs med Sinte Lille Sennepsfrø :)
Men Axel, *han* var der med sin splitter nye ZX9 - *nydelig* blåfarge! Og så - party, party, party!

Hytta er ikke utstyrt med moderne detaljer som strøm. Og det blir tidlig mørkt på denne tida av året. Litt slapp planlegging gjorde at vi ikke kom i gang med grilling før det skumret. Men, som noen fornufting nok påpekte, kanskje like bra - så slapp vi å *se* de blodige kjøttstykkene vi hadde i oss! Selen ble en gledelig overraskelse for mange. Noen likte den ikke, andre ville ikke prøve. Men alle marinerte selbiffer gikk med! De umarinerte ble ikke så populære. Noen mente det minnet om nyrer (som jeg aldri har smakt, og aner ikke om det stemmer) Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det.... mørt, saftig. Litt viltpreg...

   

Kvelden forløp ifølge boka. Drekka, GPP, synge, drekka - repeat. Enkelte av sangene gjør seg veldig dårlig på trykk! Det er noen av de groveste visene jeg har hørt ;-) Barbarisk, er en passende beskrivelse. Men så er vi vikinger, også! Alle oppnådde etter hvert en respektabel promille, og de av oss som var i stand til å stå oppreist kunne beundre en usedvanlig vakker stjernehimmel. Jeg kan ikke huske siste gangen jeg så melkeveien på klart. En himmel fullstendig dekket av stjerner og planeter.

Hr.og Fru KAS

KAS & Fru KAS

Festen er i gang

Selfangeren, Bamsen m.fl.

Det morsomme med å være en av relativt få jenter i en sånn forsamling er at jeg kan flørte hemningsløst med gutta ;D Det *kan* jo være at de fant seg i det fordi utvalget var begrenset... Hva vet jeg.. Men jeg hadde i hvert fall en særdeles lattermild og morsom aften! Tidlig leggetid etter denne gjengens standard - rundt 3 om morran. Folk spredde seg til sine forskjellige soveposer, i telt, eller for de heldige som hadde booket seng - krydde innendørs. I ordentlig seng :)

Søndag morgen opprant på samme måte som lørdag kveld hadde endt, strålende solskinn! Jeg hadde ikke sovet alt for godt i den ordentlige senga, i den øverste køya, på et lite rom med 5 andre, med vinduene godt lukket.... zzzzzz..... trøtt....

Vakkert!

IDYLL :-)

Folk samlet seg nede på stranda, og en ad-hoc frokost ble rigget på et bord der nede. Og, Steinar har tydeligvis lagt merke til siggen min - "Give me coffee, and no one gets hurt" :D - jeg ble prompte servert kaffe & espresso - courtesy of Steinar & Bjørn. Menn etter mitt hjerte... Mer GPP, mer latter, mer juging & skryting. Noen av oss blåste i alkometret til KAS. Ikke overraskende - Esa bunnet måleren! Jeg for min del var så og si på nullgrensa, i hvert fall langt over på den sikre siden. Men så hadde jeg ikke drukket for mye heller. Faktisk var det fremdeles tre flasker pils igjen.. Hodepinepiller & brus. Kaffe. Noen spiste skikkelig frokost også.

Etter hvert hadde jeg bygget opp selvtilliten nok til å gløtte bort på vrakgodset fra forrige kveld. Oh.... det er aldri direkte vakkert etter et slag som det. Men, mange mennesker, mange hender. Snart lignet uteområdet på det vi inntok lørdag ettermiddag - som forresten er et nydelig sted ved Meheia, og et lite vann. Ikke langt fra riksveien, men veldig stille og fredelig (etter at vi hadde dratt, i hvert fall). Jeg forlot åstedet mens noen fremdeles ryddet. Men, samvittigheten var likevel ikke så verst, etter å ha preparert og orget sel & ting for rundt 30 personer dagen før :)

Dan og SPS'en

Dan i ferd med å forlate åstedet - sist observert på sin 748SPS

Esa's avskjedsord til meg: "Hold nå den store svarte tingen din oppreist, Grethe!" Jeg skal gjøre mitt beste. Esa har en svart CBR1000, og en svart riesenschnauzer for å komplementere sykkelen! Vi to er enige om hvilken farge en motorsykkel skal ha :) Hunden... han er en veldig lydig hund, men hva hjelper det - når eieren kommanderer den til å jakte på elendige, bakfulle DoD'ere! Lurer ham ut i vannet, bare for å få ham til å riste av pelsen sin ved siden av en gjeng fredelige, frokostspisende bikere!!

Sel'98 tok slutt, alle kom seg velberget hjem, og Esa er flyttet til Finland.
Meheia er ikke den samme uten.


Tilbake til n.a.m-IRL

 Baren  Humor  FAQ  Bibliotek  Stamgjester  IRL  Turer  Linker 
Oppdatert 26. juni 2002 av Webmaster