Per Ove Rasmussens sommer-rapport, Juli 1999Denne triprapporten er basert på en virkelig historie, men forfatteren har tatt seg visse kunstneriske friheter. Persongalleriet er nesten utelukkende basert på fri fantasi?? Kap 1 - Forberedelsene. Han grøsset. Ordene foran han på skjermen virket fryktinngydende. "Evil Biker Scum" sto det. Han hadde aldri møtt slike før. Hvordan var de tro? Han hadde hørt at de både jugde og skrøt, men var mer usikker på om de også stjal håndvesker fra gamle damer eller var voldelige på andre måter. Tenk om han kom borti en slik EBS på turen? Han håpet han i så fall befant seg i siviliserte strøk, sammen med rettvise mennesker som kunne bistå han om nødvendig. Han hadde også hørt om "Biker Babes". Han var svært spent på hva dette var for noe. Han hadde sett mange beibs, og nesten alle ble fascinert av sykkelen hans. Husmødrene i nærmiljøet brukte å knise henrykt når han brummet forbi, og de sendte ofte skjelmske blikk i retning av eieren når de trodde han ikke så på. Men var de egentlig "Biker Babes"? Han hadde nettopp pakket sykkelen ferdig. Frynsene på saltaskene var striglet etter beste evne, og krommen var så blank at han måtte knipe øynene sammen og myse når han så på i sollyset. Han hadde pakket ned noen truser (flere av de med påsydde frynser), noen strømper og T-skjorter. Kameraet var pakket ned, for han hadde til hensikt å ta mange bilder og kanskje offentliggjøre noen av dem på internett. Han hadde til og med seg tre ekstra filmer om det skulle vise seg nødvendig. Ellers var det ikke rare greiene han hadde med seg på uketuren sin. Telt og et par underlagsmatter var godt surret på salen. Han var en eldre mann, godt over 40, og måtte ha to underlagsmatter for å gi den ellers hardt belastede kroppen et snev av velvære, i den grad det var mulig kun på underlagsmatter. Sykkelen, en Virago 1100, tok seg godt ut i kveldssola. Den var linjelekker, ingen tvil om det nei! Den brede fronten med de høyt hevede speilene som viste alt som skjedde bak sykkelen. De krommede sidedekslene som gav sykkelen det virile preget, de fremflyttede fotpinnene som var så kjekk å slenge beina på når han cruiset gjennom svingene. For ikke å snakke om de rake røra som gjorde V-twin-lyden om til et inferno av vellyd. Den brede, velformede salen som lå like bak den skråstilte tanken. Det var ikke rart det ble kastet skjelmske blikk! "Evil Biker Scum" sang det i øra hans da han sovnet den kvelden. Kap 2 - Avreisen. Han var grytidlig oppe om morgenen, heiv i seg et par skiver og en rask kopp kaffe før han trakk snekkerbuksa over knærne, dro igjen glidelåsen og trædde beina nedi støvlene. Så festet han ryggskinna og trakk Bullsonjakka utenpå. Han husket til og med å putte i ørepropper før han dro hjelmen på seg. Hvor ofte hadde han ikke glemt de helsikes proppene og måtte av igjen med hjelm og greier? Men ikke i dag. Han var våken og anspent i dag. Virago-hanskene gled på plass. Han var klar. Men han hadde glemt å ta farvel med huld viv og børneflokk. Dermed var det av med hjelm og hansker, og han tok også ut øreproppene slik at han skulle få med seg noen oppkvikkende ord for dagen. Etter å ha fått på plass stasen igjen var han igjen klar. Definitivt klar. Han vred om nøkkelen, trykket på starteren og forventet det berusende kicket idet twinen dro i gang. Det kom ikke. Faan heller! Åja - sidestøtta var ikke slått til siden. Med et elegant sveiv på ventrebeinet slengte han støtta på plass. Han hadde en tendens til å glemme den fordømte sidestøtta! I husene rundt omkring var det begynt å bli liv etter natten. Bak fortrukne sommergardiner kunne han se bustete og krøllete kvinnehoder titte frem. Han trykket på starteren igjen, og med et avsindig vræææl startet sykkelen! Krøllhodene i vinduene skvatt frem, og gardinene ble trukket fra. Vinduene ble åpnet, og beibsene hang ut for å se. Det gjorde de alltid når han skulle ut med sykkelen sin. Han smilte sitt skjeve, sjarmerende smil bak visiret og de digre flerfargede solbrillene. Han hadde fått 3 par for kun kr 100,- på Nille. Et greit kjøp mente han. Han sparket inn første, og gled frem forbi husrekkene. På begge sider av veien hang det beibs ut av vinduene. De sang og ropte, og noen av dem hadde hentet norske flagg som de viftet med. Et par steder ble det til og med kastet konfetti og blomster ut av vinduene. Plutselig ble en av dem litt for ivrig. Hun lente seg for langt ut av vinduet, og med et hvin falt ut hun ned i blomsterbedet i bare nattserken. (Først da han kom hjem fikk han høre at hun hadde brukket fire georginer, en løvemunn og et kragebein i fallet). Jubelen steg i hodet hans. Han var i gang - og skulle tilbringe en hel uke alene på sykkelen! Guttetur kalte han det. Men i bakhodet hans surret det som et mantra - "Evil Biker Scum", ivilbaikerskømm, ivilbaikerskømm, evilbai......... Kap 3 - Første milene. Vel ute av Eidsvoll la han ruta på vei nr 180 gjennom Hurdal. Opp til Lyngnaseter går en av landets fineste motorsykkel-strekninger, som han hadde kjørt et utall ganger. Det gikk glatt oppover. Han hadde inntatt cruiserstillingen, med hælene på fotpinnene slik at fotbladene pekte fremover. Med ryggen hvilende mot telt og sovepose var det skikkelig behagelig. Sola skinte fra skyfri himmel, og velværet seg inn over han. Han tok raskt igjen en CBR 600 - ny av året, og feide forbi den og et par sauer i en oversiktlig høyresving. Fotpinnen tok nedi, men det var han vel vant til. Han så det litt forpinte blikket til mopedkjøreren i det han dro forbi, men det fikk nå heller være. Han kunne ikke gjøre alle til lags i dag. En saueflokk hadde forøvrig gjort sitt fornødne i en av de øverste svingene, og midt i et heftig nedbrekk kjente han at bakhjulet glapp. Med en kraftanstrengelse heiste han baiken opp igjen. Senere så han at et par av frynsene på saltasken var slitt i tuppen etter denne hendelsen. Han tanket på Lygna. En rekke baikere var ute og luftet stasen sin. De fleste i glorete dresser, som om de kom rett fra karneval. Var det slikt karnevalsutstyr som betegnet EBS'er? Han ante virkelig ikke. De samlet seg i alle fall rundt han - som fluer rundt en hestelort - mens han tanket, og de beundret Viragoen med misunnelige blikk. Han trillet baiken unna pumpene så det skulle bli lettere for flere å komme til, og satt seg med den ene skinka sidelengs på salen for lett posing (variant 2g). Det slo an. 20 minutter senere vinket han farvel til de skuffede tilskuerne, men han måtte videre. Han svingte sørover til Brandbu før han satte nesen mot Dokka og Fagernes, mens han nynnet på et enkelt vers; - Jeg er av de Grand Virtuose, Underveis hadde han via tekstmeldinger på mobilen stadig kontakt med en Fæl Fyr (FF) fra Hardanger. Han hadde aldri møtt han før, men kun kommunisert over internett. På Fagernes stoppet han på ei veikro. "Fager Slintrer og Spekk BA" (FSSBA) het etablissementet. BA fordi ansvaret begrenset seg til 8 tørk fra en kjøkkenrull dersom kostholdet skulle gi for hurtige bivirkninger. Etter Fagernes fortsatte han Valdresflya. Det gikk unna over vidda. Svakt grå, grønne og blå farger preget naturen, og lukt og vind gjorde turen fullkommen. Han kjørte inn på et passelig stoppested i Lom og lesset av seg utstyr. I sokkelest og shorts satt han seg på en benk og ventet på FF. Det var svart av folk rundt sykkelen, og en lang rekke lokale beibs hilste og vinket forførende til han. Han var takknemlig for å kunne glede så mange. Det var da det skjedde... Kap 4 - Skømm... Inn på plassen kom en grønn baik. Han kunne se at det var en VFR 750. Sykkelen var relativ sprek, men det var ikke det som skremte han. Det var det som satt oppå. Skrevs over salen tronet en velvoksen skikkelse. Svart skinndress, med en skamklipt dongerijakke størrelse XXXXXL utenpå. Det skulle forestille en vest. Han hadde hørt om en del baikere som kledde seg i slike, uvisst av hvilken grunn. Frynsene hang i de dårlig klipte armhullene, og det var tydelig at skamklippingen var foretatt etter inntak av en anseelig mengde alkoholholdige drikkevarer. Rundt på vesten var det påsydd ulike merker, sannsynligvis fra ulike treff som eieren hadde deltatt på. "Holy Riders", "Indremisjonens årsmøte", "Fjonesleiken", "Likestillingsmønstringa 1998", "Perverse Sex and Anal Fucking Group Hardanger" og "Kyrkjebrennarligaen" var de han la merke til i farten. Allsidige interesser. Folk vek vettskremte til sidene, og på et øyeblikk var plassen tømt for mennesker. Sykkelen var dekket av fluer, sauelort og annet begredelig stoff. Den var neppe vasket og polert det siste døgnet, tenkte han himmelfallen. Men mest gruoppvekkende var hjelmen. Visiret var nesten tildekket av brun guffe. Han trodde lenge det var samme gørra som var på sykkelfronten, men tok feil. Gørra satt nemlig på innsiden av visiret. Da skjønte han sammenhengen. Skapningen var snusbruker, og hadde glemt å åpne visiret siste gang han skulle kvitte seg med en utsugd pris. Han kjente kulden krype ned over ryggen der han satt på benken i solvarmen. Dette var utvilsomt ivilbaikerskømm. Skømmet vippet opp visiret med et vræl. Trønderbarten hadde hengt seg fast i de inntørkede snusrestene, og det lugget sikkert aldeles jævlig! Han svingte beinet over salen, og plantet støtta i bakken med et velrettet spark. Så røsket han av seg hjelmen. Han var sikkert 190 cm høy, og brei over skuldrene som ei låvedør. Han stirret direkte på han som satt skjelvende på benken, og gikk rett mot han med bred benføring. Han rakte frem ei skinke som ville kostet 450,- på Rema og presenterte seg. Det var FF fra Hardanger. Benkeslitern trodde himmelen skulle falle i hodet på han, men fikk støtt frem en stammende presentasjon. Dette var nesten mer enn han kunne klare. De benket seg på innsiden av et rekkverk, med en solid 2-toms furuplate på ca 3m2 mellom seg. Det var tryggere slik. Begge var fåmælte, men beit i hver sin lekkerbisken da det hørtes en brummende lyd fra den folketomme plassen. De snudde seg samtidig... Kap 5 - Beib... Det var utvilsomt tre sylindre som gav fra seg den gromme lyden ute på Sykkelen var svart som natta, det samme var kjøredressen. Bagasjen
var Føreren svingte elegant benet over salen. Da foten var i lufta
kunne de Hjelmen ble sensuelt vippet av knotten, og skuldelangt, mørkt
hår kom Skømmet gliste fra øre til øre, og fastslo henrykt
at dette var Beiben smilte sjarmerende, og han kjente han ble heit rundt øra.
Da hun Beiben jobbet i den overbetalte databransjen, og bestilte seg rom for De skulle møte beiben noe senere for å skylle ned veistøvet
med noen Kap 6 - Innfødte... Beiben hadde tydeligvis vært på Lom tidligere. Hun ledet
dem raskt i Beiben kjente innehaveren, og etterlyste noen innfødte som kunne
bidra Skømmet syns etter hvert at det ble vel mye trekkspill, treiv
gitaren og På vei tilbake til de ulike innkvarteringene kom de i prat med
et par Midt i en monolog om den linjelekre, veltilpassede og kompromissløse De ruslet hver til sitt. Det hadde vært en riktig så trivelig
aften. Natta gikk fort. Den påfølgende morgenen våknet poseren
av at skømmet Og der stoppet historien! |
Oppdatert 26. juni 2002 av Webmaster
|