Per Ove Rasmussens sommer-rapport, Juli 1999

Denne triprapporten er basert på en virkelig historie, men forfatteren har tatt seg visse kunstneriske friheter. Persongalleriet er nesten utelukkende basert på fri fantasi??

Kap 1 - Forberedelsene.

Han grøsset. Ordene foran han på skjermen virket fryktinngydende. "Evil Biker Scum" sto det. Han hadde aldri møtt slike før. Hvordan var de tro? Han hadde hørt at de både jugde og skrøt, men var mer usikker på om de også stjal håndvesker fra gamle damer eller var voldelige på andre måter. Tenk om han kom borti en slik EBS på turen? Han håpet han i så fall befant seg i siviliserte strøk, sammen med rettvise mennesker som kunne bistå han om nødvendig.

Han hadde også hørt om "Biker Babes". Han var svært spent på hva dette var for noe. Han hadde sett mange beibs, og nesten alle ble fascinert av sykkelen hans. Husmødrene i nærmiljøet brukte å knise henrykt når han brummet forbi, og de sendte ofte skjelmske blikk i retning av eieren når de trodde han ikke så på. Men var de egentlig "Biker Babes"?

Han hadde nettopp pakket sykkelen ferdig. Frynsene på saltaskene var striglet etter beste evne, og krommen var så blank at han måtte knipe øynene sammen og myse når han så på i sollyset. Han hadde pakket ned noen truser (flere av de med påsydde frynser), noen strømper og T-skjorter. Kameraet var pakket ned, for han hadde til hensikt å ta mange bilder og kanskje offentliggjøre noen av dem på internett. Han hadde til og med seg tre ekstra filmer om det skulle vise seg nødvendig. Ellers var det ikke rare greiene han hadde med seg på uketuren sin. Telt og et par underlagsmatter var godt surret på salen. Han var en eldre mann, godt over 40, og måtte ha to underlagsmatter for å gi den ellers hardt belastede kroppen et snev av velvære, i den grad det var mulig kun på underlagsmatter.

Sykkelen, en Virago 1100, tok seg godt ut i kveldssola. Den var linjelekker, ingen tvil om det nei! Den brede fronten med de høyt hevede speilene som viste alt som skjedde bak sykkelen. De krommede sidedekslene som gav sykkelen det virile preget, de fremflyttede fotpinnene som var så kjekk å slenge beina på når han cruiset gjennom svingene. For ikke å snakke om de rake røra som gjorde V-twin-lyden om til et inferno av vellyd. Den brede, velformede salen som lå like bak den skråstilte tanken. Det var ikke rart det ble kastet skjelmske blikk!

"Evil Biker Scum" sang det i øra hans da han sovnet den kvelden.

Kap 2 - Avreisen.

Han var grytidlig oppe om morgenen, heiv i seg et par skiver og en rask kopp kaffe før han trakk snekkerbuksa over knærne, dro igjen glidelåsen og trædde beina nedi støvlene. Så festet han ryggskinna og trakk Bullsonjakka utenpå. Han husket til og med å putte i ørepropper før han dro hjelmen på seg. Hvor ofte hadde han ikke glemt de helsikes proppene og måtte av igjen med hjelm og greier? Men ikke i dag. Han var våken og anspent i dag. Virago-hanskene gled på plass. Han var klar.

Men han hadde glemt å ta farvel med huld viv og børneflokk. Dermed var det av med hjelm og hansker, og han tok også ut øreproppene slik at han skulle få med seg noen oppkvikkende ord for dagen. Etter å ha fått på plass stasen igjen var han igjen klar. Definitivt klar.

Han vred om nøkkelen, trykket på starteren og forventet det berusende kicket idet twinen dro i gang. Det kom ikke. Faan heller! Åja - sidestøtta var ikke slått til siden. Med et elegant sveiv på ventrebeinet slengte han støtta på plass. Han hadde en tendens til å glemme den fordømte sidestøtta!

I husene rundt omkring var det begynt å bli liv etter natten. Bak fortrukne sommergardiner kunne han se bustete og krøllete kvinnehoder titte frem.

Han trykket på starteren igjen, og med et avsindig vræææl startet sykkelen! Krøllhodene i vinduene skvatt frem, og gardinene ble trukket fra. Vinduene ble åpnet, og beibsene hang ut for å se. Det gjorde de alltid når han skulle ut med sykkelen sin. Han smilte sitt skjeve, sjarmerende smil bak visiret og de digre flerfargede solbrillene. Han hadde fått 3 par for kun kr 100,- på Nille. Et greit kjøp mente han.

Han sparket inn første, og gled frem forbi husrekkene. På begge sider av veien hang det beibs ut av vinduene. De sang og ropte, og noen av dem hadde hentet norske flagg som de viftet med. Et par steder ble det til og med kastet konfetti og blomster ut av vinduene. Plutselig ble en av dem litt for ivrig. Hun lente seg for langt ut av vinduet, og med et hvin falt ut hun ned i blomsterbedet i bare nattserken. (Først da han kom hjem fikk han høre at hun hadde brukket fire georginer, en løvemunn og et kragebein i fallet).

Jubelen steg i hodet hans. Han var i gang - og skulle tilbringe en hel uke alene på sykkelen! Guttetur kalte han det. Men i bakhodet hans surret det som et mantra -

"Evil Biker Scum", ivilbaikerskømm, ivilbaikerskømm, evilbai.........

Kap 3 - Første milene.

Vel ute av Eidsvoll la han ruta på vei nr 180 gjennom Hurdal. Opp til Lyngnaseter går en av landets fineste motorsykkel-strekninger, som han hadde kjørt et utall ganger. Det gikk glatt oppover. Han hadde inntatt cruiserstillingen, med hælene på fotpinnene slik at fotbladene pekte fremover. Med ryggen hvilende mot telt og sovepose var det skikkelig behagelig. Sola skinte fra skyfri himmel, og velværet seg inn over han.

Han tok raskt igjen en CBR 600 - ny av året, og feide forbi den og et par sauer i en oversiktlig høyresving. Fotpinnen tok nedi, men det var han vel vant til. Han så det litt forpinte blikket til mopedkjøreren i det han dro forbi, men det fikk nå heller være. Han kunne ikke gjøre alle til lags i dag.

En saueflokk hadde forøvrig gjort sitt fornødne i en av de øverste svingene, og midt i et heftig nedbrekk kjente han at bakhjulet glapp. Med en kraftanstrengelse heiste han baiken opp igjen. Senere så han at et par av frynsene på saltasken var slitt i tuppen etter denne hendelsen.

Han tanket på Lygna. En rekke baikere var ute og luftet stasen sin. De fleste i glorete dresser, som om de kom rett fra karneval. Var det slikt karnevalsutstyr som betegnet EBS'er? Han ante virkelig ikke. De samlet seg i alle fall rundt han - som fluer rundt en hestelort - mens han tanket, og de beundret Viragoen med misunnelige blikk. Han trillet baiken unna pumpene så det skulle bli lettere for flere å komme til, og satt seg med den ene skinka sidelengs på salen for lett posing (variant 2g). Det slo an. 20 minutter senere vinket han farvel til de skuffede tilskuerne, men han måtte videre. Han svingte sørover til Brandbu før han satte nesen mot Dokka og Fagernes, mens han nynnet på et enkelt vers;

- Jeg er av de Grand Virtuose,
- som skikkelig vet hvordan pose..

Underveis hadde han via tekstmeldinger på mobilen stadig kontakt med en Fæl Fyr (FF) fra Hardanger. Han hadde aldri møtt han før, men kun kommunisert over internett.

På Fagernes stoppet han på ei veikro. "Fager Slintrer og Spekk BA" (FSSBA) het etablissementet. BA fordi ansvaret begrenset seg til 8 tørk fra en kjøkkenrull dersom kostholdet skulle gi for hurtige bivirkninger.

Etter Fagernes fortsatte han Valdresflya. Det gikk unna over vidda. Svakt grå, grønne og blå farger preget naturen, og lukt og vind gjorde turen fullkommen.

Han kjørte inn på et passelig stoppested i Lom og lesset av seg utstyr. I sokkelest og shorts satt han seg på en benk og ventet på FF. Det var svart av folk rundt sykkelen, og en lang rekke lokale beibs hilste og vinket forførende til han. Han var takknemlig for å kunne glede så mange.

Det var da det skjedde...

Kap 4 - Skømm...

Inn på plassen kom en grønn baik. Han kunne se at det var en VFR 750. Sykkelen var relativ sprek, men det var ikke det som skremte han. Det var det som satt oppå.

Skrevs over salen tronet en velvoksen skikkelse. Svart skinndress, med en skamklipt dongerijakke størrelse XXXXXL utenpå. Det skulle forestille en vest. Han hadde hørt om en del baikere som kledde seg i slike, uvisst av hvilken grunn. Frynsene hang i de dårlig klipte armhullene, og det var tydelig at skamklippingen var foretatt etter inntak av en anseelig mengde alkoholholdige drikkevarer. Rundt på vesten var det påsydd ulike merker, sannsynligvis fra ulike treff som eieren hadde deltatt på. "Holy Riders", "Indremisjonens årsmøte", "Fjonesleiken", "Likestillingsmønstringa 1998", "Perverse Sex and Anal Fucking Group Hardanger" og "Kyrkjebrennarligaen" var de han la merke til i farten. Allsidige interesser. Folk vek vettskremte til sidene, og på et øyeblikk var plassen tømt for mennesker.

Sykkelen var dekket av fluer, sauelort og annet begredelig stoff. Den var neppe vasket og polert det siste døgnet, tenkte han himmelfallen. Men mest gruoppvekkende var hjelmen. Visiret var nesten tildekket av brun guffe. Han trodde lenge det var samme gørra som var på sykkelfronten, men tok feil. Gørra satt nemlig på innsiden av visiret. Da skjønte han sammenhengen. Skapningen var snusbruker, og hadde glemt å åpne visiret siste gang han skulle kvitte seg med en utsugd pris.

Han kjente kulden krype ned over ryggen der han satt på benken i solvarmen. Dette var utvilsomt ivilbaikerskømm.

Skømmet vippet opp visiret med et vræl. Trønderbarten hadde hengt seg fast i de inntørkede snusrestene, og det lugget sikkert aldeles jævlig! Han svingte beinet over salen, og plantet støtta i bakken med et velrettet spark. Så røsket han av seg hjelmen. Han var sikkert 190 cm høy, og brei over skuldrene som ei låvedør.

Han stirret direkte på han som satt skjelvende på benken, og gikk rett mot han med bred benføring. Han rakte frem ei skinke som ville kostet 450,- på Rema og presenterte seg.

Det var FF fra Hardanger.

Benkeslitern trodde himmelen skulle falle i hodet på han, men fikk støtt frem en stammende presentasjon. Dette var nesten mer enn han kunne klare.

De benket seg på innsiden av et rekkverk, med en solid 2-toms furuplate på ca 3m2 mellom seg. Det var tryggere slik. Begge var fåmælte, men beit i hver sin lekkerbisken da det hørtes en brummende lyd fra den folketomme plassen.

De snudde seg samtidig...

Kap 5 - Beib...

Det var utvilsomt tre sylindre som gav fra seg den gromme lyden ute på
parkeringsplassen. Skømmet strakte hals og viste frem de
fryktinngytende hjørnetennene i et snerrende glis. Det var tydelig at
han dro kjensel på den som kjørte den engelske sykkelen.

Sykkelen var svart som natta, det samme var kjøredressen. Bagasjen var
pakket i lekre softbags som kledde sykkelen godt.

Føreren svingte elegant benet over salen. Da foten var i lufta kunne de
tydelig se at fotsålen var påsatt ekstra centimetre med fyllmateriale.
Årsaken var klar, føreren var beskjeden av størrelse, og for å kunne
rekke ned til bakken var det nødvendig med ekstra tykke såler.

Hjelmen ble sensuelt vippet av knotten, og skuldelangt, mørkt hår kom
til syne. Panneluggen ble sveipet bakover. Det var ei jente! Slank og
lekker, med et fandenivolsk glimt i øyet.

Skømmet gliste fra øre til øre, og fastslo henrykt at dette var
baikerbeib. Hahh! Så det var slik de så ut! Hun snudde seg og kom mot
dem, hilste og vrengte av seg jakka. Under hadde hun en sexy ryggskinne
fra Dainese, og han lurte et øyeblikk på om hun hadde den på seg når hun
... Vel...

Beiben smilte sjarmerende, og han kjente han ble heit rundt øra. Da hun
spurte hvem som eide den linjelekre Viragoen som sto i enden av
parkeringsplassen ble han straks mer talefør. Han tok en rekke bilder
av beib, skømm og sykler.

Beiben jobbet i den overbetalte databransjen, og bestilte seg rom for
natta på et herberge rett ved. Skømmet ville på liv og død overnatte i
telt, og de fant en campingplass i nærheten. I et myrområde hvor
tusentalls av hekkende mygg sveipet over grunnen fant de en fin
teltplass. Skømmet brukte 20 sekunder på å få opp sitt telt, han bodde
sannsynligvis ute hele året.

De skulle møte beiben noe senere for å skylle ned veistøvet med noen
pils, og gnei vekk den verste møkka i litt myrvann. Skømmet skylte
kroppen med ei flaske HD aftershave før de begav seg mot møtestedet...

Kap 6 - Innfødte...

Beiben hadde tydeligvis vært på Lom tidligere. Hun ledet dem raskt i
retning av en uteservering hvor det var øl å få. De hentet seg hver sin
halvliter med friskt skummende, og innledet en samtale om hva som var
godt og dårlig øl. Poseren gav stort sett blanke i hva som befant seg i
glassa, men skømmet og beiben hadde klare oppfatninger om hva som var
godt og dårlig. Mens de diskuterte dette koste poseren seg med
innholdet.

Beiben kjente innehaveren, og etterlyste noen innfødte som kunne bidra
med litt lett underholdning. Like etter ble det tryllet frem et
trekkspill, og gitar ble også hentet frem. Beiben var henrykt! Det
viste seg at hun kunne teksten på de aller fleste Sputniklåtene. Det
ble svært høylytt etter hvert, men mellom "Nå skal vi skilles Johanne"
og "Zanzibar" fortalte hun at hun elsket trekkspill. Hun var egentlig
på vei til Titanofestivalen hvor hun skulle tilbringe ei hel uke.
Poseren syns hun var svært sjarmerende da hun med oppspilte øyne og
glødende kinn fortalte om festivalen.

Skømmet syns etter hvert at det ble vel mye trekkspill, treiv gitaren og
dro en hitlåt av Marilyn Manson. "Out of sight, out of mind -> Invisible
idiot" sang han med rusten røst. Publikum jublet ekstatisk. Traktorene
stanset, innfødte ungjenter flokket seg rundt han og hylte begeistret.
Han gav dem et ekstranummer, før de besluttet seg for å forlate lokalet
- til store protester.

På vei tilbake til de ulike innkvarteringene kom de i prat med et par
spirrevipper på ca 20 år. Disse var godt skjenkt på lokalt fludium, men
talefør som få. Det var i denne stund sannheten kom for en dag. Gutta
var frelste på MC, og skrøt hemningsløst av Viragoen.

Midt i en monolog om den linjelekre, veltilpassede og kompromissløse
Viragoen brøt skømmet sammen og tilsto at han hele sitt liv hadde ønsket
seg Virago. Han var ikke så fartskåt, og siklet fælt på en 250, da den
prismessig var i et gunstig leie. Ulempen var bare at det var nesten
umulig å få tak i en brukt. Han var gråtkvalt i stemmen og fuktig i
øyekroken da tilståelsen kom for en dag. De trøstet han så godt de
kunne. Beiben lovte at hun skulle hjelpe han å sy frynser på saltaskene
når han fikk tak i en 250, og han ble straks lettere til sinns. Han
fortalte at han også sparte til senkesett og apehangers når drømmen en
dag ble virkelig.

De ruslet hver til sitt. Det hadde vært en riktig så trivelig aften.
Poseren hadde ikke truffet noen av dem tidligere, men kjente dem på en
måte fra nam. Både skømm og beib viste seg å være sunne, oppegående og
fantasifulle vesener som han gjerne ville treffe igjen senere.

Natta gikk fort. Den påfølgende morgenen våknet poseren av at skømmet
filte og filte på startknappen til VFR'en...

Og der stoppet historien!